Ofte stilte spørsmål

Papirformater

Papir selges i forskjellige kvaliteter, tykkelser (papirvekt) og størrelser. Det vanligste, standariserte, firkantede papirformatet i Europa i dag er A-serien. Det beregnes ut fra grunnformatet A0 = 841 x 1189 mm, der arealet er 1 m² og forholdet mellom sidene er lik kvadratroten av 2. Dette medfører at størrelsesforholdet mellom bredde og høyde bevares når formatet blir delt i to like deler. Ved å dele grunnformatet A0 i to oppstår formatet A1, som halvert er A2, som halvert er A3 osv.

A-serien brukes særlig i kontorpapir.

A-serien ser slik ut (sidelengdene er oppgitt i millimeter) :

Papir og papirtyper

Alt papir måles i gram. Gramvekten er basert på vekten av en kvm.

Av de mest vanlige papirene finner vi:

Bestrøket (Gloss) – En glanset papirtype.

Bestrøket (Silk) – En semiglanset papirtype.

Ubestrøket (Edixion) – En matt papirtype.

Det er også viktig å vite hvilken vei fiberretningen på papiret går da det styrer hvilken vei det er lettest å bøye det.

Grafisk ordliste A – D

A-format

Standard papirformat. Utgangspunktet er A0 hvor størrelsen er 841 x 1189 mm, det gir arket et areal på 1 m2. De videre formater får man ved å halvere lengden på det opprinnelige arket. Alle formatstørrelsene i serien har samme forhold mellom bredde og høyde.

Absorpsjonsevne

Materialets evne til å oppta/trekke til seg farge, fuktighet, lys eller liknende.

Aksidenstrykksaker

Mindre trykksaker som kontortrykksaker, privattrykksaker osv, i motsetning til bøker, tidsskrifter og aviser.

B-format

Konvoluttformat, utgangspunktet forformatserien er B0 som er 1000 x 1414 mm. De videre formater får man ved å halvere lengden på det opprinnelige arket. Alle formatstørrelsene i serien har samme forhold mellom bredde og høyde.

Beskjære

1. Renskjære en fotografisk original, utvelgelse av det utsnittet av originalen som skal brukes.

2. Renskjære en bok eller et hefte på 2 eller 3 kanter.

Bitmap

Digital beskrivelse av et bilde, side, eller tegn. Objektet beskrives ved bruk av små «ruter». Hver rute inneholder informasjon om hvilken farge som skal gjengis, og hver rute representerer det minste biledelement (pixel). Det norske navnet er punktgrafikk.

Bestrøket papir

Papir som er bestrøket med ulike pigmenter for å forbedre trykk-kvaliteten.

Bindtrykk

Trykk på bokrygg eller på bindets forside.

Bleed

Se utfallende.

BMP

Bitmap Image File. Et filformat for lagring av digitale bilder, spesielt brukt i Microsoft Windows.

Bløtt papir

Betegnelse for en type fotografisk papir som gir et bilde med lav kontrast.

Blåkopi

Kontaktkopi av filmontasjen, brukes som sluttkorrektur av trykkformen før plater fremstilles.

Brødskrift

Vanlig betegnelse på den skriften eller skriftgraden som benyttes til den fortløpende tekst.

Bulk

Med bulk forstås papirets tykkelse i forhold til dets vekt.

C-format

Konvoluttformat, utgangspunktet for formatserien er C0 som er 917 x 1297 mm. De videre formater får man ved å halvere lengden på det opprinnelige arket. Alle formatstørrelsene i serien har samme forhold mellom bredde og høyde.

CMYK

Cyan, Magenta, Yellow og Black. Fargeverdiene som benyttes for trykking. Kalles også for 4-fargetrykk.

Densitet

Fargetetthet, svertningsgrad (eng. «density»).

Digitaltrykk

Metoder for fremstilling av trykk hvor trykkbildet dannes utelukkende ved bruk av digital teknologi.

DPI

Dots Per Inch. Mål for utskriftsoppløsning, brukes blant annet om printere, og betegner hvor mange punkter denne kan gjengi per tomme.

Dummy

Prøveeksemplar av en trykksak, som skal gi inntrykk av det ferdige produktets størrelse og volum, samt hovedtrekk av utforming og innhold.

Dypetsing

Fjerning av bakgrunn på et bilde eller liknende, slik at motivet fremheves.

Ordlisten er utarbeidet av Institutt for Grafiske Medier – www.igm.no

Grafisk ordliste E – G

Enke

Siste linje i et avsnitt. Kommer denne øverst på neste side, blir den ansett som feilplassert.

EPS

Encapsulated PostScript. PostScript-filformat som brukes til å transportere bildeinformasjon mellom ulike applikasjoner og plattformer. Kan inneholde dypetsingsmaske, en såkalt «path».

Falsing

Bretting av trykksaker etter bestemt orden. Gjøres oftest maskinelt.

Falsemaskin

Maskin som falser papir. En skiller mellom knivfalsemaskiner og lommefalsemaskiner, ofte har en også kombinasjoner av de to i system.

Fargetemperatur

Angivelse av den spektrale energifordelingen til lyset fra et ideelt svart legeme som har en bestemt temperatur. Temperaturen oppgis i kelvin. Fargetemperatur brukes for åkarakterisere den fargesammensetningen en lyskilde gir.

Ferdiggjøring

De forskjellige prosesser som skal til for å gjøre en trykksak helt ferdig, f.eks. falsing, stifting, skjæring osv.

Fet/halvfet

Betegnelse på bokstavtype med kraftigere linjer enn i normal (mager) stil.

Fiber

Cellulose eller tremassefiber som papir er bygget opp av.

Fiberretning

Om papir, betegner hvilken retning mesteparten av fibrene er orientert, denne orienteringen bevirker at papiret har ulike egenskaper angående styrke, stivhet, dimensjonsbestandighet på langs kontra på tvers av fiberretningen.

Finpapir

Bestrøket papir laget av i hovedsak kjemisk masse, egner seg godt til skrive- og trykkformål.

Folder

Trykksak som falses parallelt, med mer enn en fals.

Folietrykk

Trykk med varmepregefolie som regel etter digelprinsippet.

Forløpning

En jevn, gradvis overgang mellom to farger. Også kjent som gradient.

Formering

Det at omslaget på hefte eller bok stikker ut over materien på to eller tre kanter.

Forsats

Det dobbelte dekkbladet av papir sombokbinderen dekker permens innside med, mens den andre delen ligger over eller under materien og dekker denne.

Fotomontasje

Bruk av motiver fra forskjellige fotografier for fremstilling av et nytt bilde, som inneholder disse motivene.

Gamma

Brukes ved korrigering av bilder for å avpasse toneomfanget i bildet til det mediet det skal brukes. Tar også hensyn til hvordan det menneskelige øyet opplever toneforskjeller.

GIF

Graphics Interchange Format. Bitmap-bildeformat til å utveksle bilder og illustrasjoner mellom datamaskiner i nettverk. Formatet bruker en palett med opptil 256 forskjellige farger fra 24-bit RGB-fargerommet. Formatet er passende for enkle bilder som grafikk eller logoer.

Glansfarger

Trykkfarger, som får en hard og glinsende overflate ved tørking. Inneholder forholdsvis mye lakk og ferniss.

Gradient

Se forløpning.

Gramvekt

Papirets eller kartongens vekt per kvadratmeter.

Gripetak

Den del av trykkarket hvor griperne i trykkmaskinen tar tak i trykkarket og fører det gjennom maskinen. Denne del av arket kan det derfor ikke trykkes på.

Grunnfarger

Primærfarger ved fargeblanding. Ved additiv fargeblanding kombineres rød, grønn og blå.I substraktiv fargeblanding kombineres cyan, magenta og gul.

Gullsnitt

Bokblokkens beskårne snitt belagt med bladgull eller bestrøket (dekket) med gull-bronse. Gjøres på toppsnittet eller (mer sjelden) på alle tre snitt.

Ordlisten er utarbeidet av Institutt for Grafiske Medier – www.igm.no

Grafisk ordliste H – K

Heading

Hode, tittel eller overskrift.

Hefteomslag

Kartongomslag for bøker.

Hefting

Sying med tråd ved innbinding av bøker.

Horunge

Del av en linje, som er blitt stående for seg selv, skilt fra resten av teksten, f.eks. som første linje på ny side.

Høylys

De lyseste partier i et fotografi eller en illustrasjon.

ICC

International Color Consortium

ICC-profil

Standardisert informasjon som beskriver utstyret som brukes i forbindelse med color management. Består av en datafil som inneholder informasjon om hvilke fargerom enhetene opererer i, hvilke fargeegenskaper den har, og hvordan den avviker fra «ideell oppførsel» i fargerommet sitt.

Illustrasjon

Tegning eller fotografi, oftest av informativ art.

Innfelling

Illustrasjon som er felt inn i satsen, på mindre bredder, slik at det er sats ved siden av illustrasjonen.

Innrykking

Innrykking av satsen fra venstre, for nytt avsnitt.

Interfoliering

Dvs. å forsyne en bok med blanke blad mellom hvert trykt blad, oftest for bruk av notater.

Iristrykk

Fargetrykk hvor en oppnår en spesiell effekt ved å legge flere farger samtidig i fargekassen på trykkmaskinen, slik at disse vil flyte i hverandre på trykket.

ISBN

Intetnational Standard Book Number. Et referansenummer, som gis ethvert utkommet verk utgiversted, forlag, tittel, etc. Det er innkodet i et nummer på ti siffer. Hver ny utgave av en bok får et nytt ISBN-nummer.

ISO

International Organization for Standardization. Organisasjon leder og utarbeider ulikeinternasjonale standarder. En aktuellISO-standard er ISO 9000, som tar for seg kvalitetssikring. Organisasjonen har sitthovedsete i Genève.

JPEG

Joint Picture Expert Group. Komprimeringsstandard for digitale stillbilder. Mye brukt filformat for visning av bilder på internett.

Kalibrere

Justering av et instrument til et på forhånd definert utgangspunkt, for at instrumentet skal gjengi riktige verdier.

Kapitélbånd

Pynt på bokblokkens rygg oppe og nede. Fremstilt av bomull, lin, silke eller kunstfiber i løpende lengder på rull.

Karbonpapir

Papir som på den ene siden er belagt med et kopierende sjikt.

Kartong

Et stivt papir som er sammensatt av flere lag av forskjellige kvaliteter som tremasse, cellulose, makulatur o.l. Det finnes ingen faste grenser mellom papir og kartong, men oftest ligger kartongkvaliteter på 250-300 g/m2.

Kartonasje

Fabrikkframstilt emballasje som esker, sjaktler, hylser o.l.

Kelvin

SI-enhet for termodynamisk temperatur. Enheten er definert ut fra det absolutte 0-punkt (- 273,15ºC), som tilsvarer 0K, (0ºC =273,15 K). Brukes som måleenhet for fargetemperatur.

Kolofon

Tekniske opplysninger om boken. Plassert foran eller bak i boken.

Korpus

Den vanligste (brød-) skriftstørrelse. 10 typografiske punkter.

Kraftpapir

Sterkt pakkepapir produsert avsulfatkraftcellulose. Brukes til sekker, poser,innpakning. Leveres både i brunt og bleket hvitt.

Kunsttrykkpapir

Trefritt eller treholdig papir som er bestrøket med et lag av kritt/kasein forsterket med lim. Leveres så vel matt som med høy glans. Benyttes oftest til finere rasterarbeider.

Kursiv

Hellende skriftform.

Ordlisten er utarbeidet av Institutt for Grafiske Medier – www.igm.no

Grafisk ordliste L – M

Lakkering (UV-lakk m.m.)

Også betegnet fernissering. Lakkering av trykksaker foretas hovedsaklig av to grunner: dels for å gi den trykte overflaten en ekstra glans, dels for å gi den en beskyttelse mot mekanisk eller kjemisk påvirkning.

Laminering

Framstilling av et laminat, et produkt framstilt ved sammenføyning av to eller flere lag av samme eller ulike materialer.

Laserende farge

Farger som er gjennomskinnelige, i motsetning til dekkende farge.

Layout

Anvisning for utformingen av en trykksak, f.eks. plassering av elementene i en annonse eller liknende.

Limfres

Sammenføyning av en boks arkdeler ved liming.

Limstyrke

Styrken på en limforbindelse.

Litografi

Reproduksjons- og trykkmetode. Bygger i prinsippet på motsetningsforholdet mellom fett og vann. Betegnes som plantrykk, da de trykkende flater ligger i samme plan som trykkplaten forøvrig. Originalen tegnes direkte på stein eller sinkplater, eller overføres med fotomekanisk metode (fotolito). Trykkbildet er preparert slik at det frastøter vann, men griper den fete trykkfargen. Øvrige deler av trykkplaten holdes fuktig under trykking og tar derfor ikke farge. Trykkteknisk deles litografi i tre grupper: stentrykk, sinktrykk og offsettrykk. Ved stentrykk er trykkbildet på flatekalksteiner av spesiell type. Ved sink og offsettrykk benyttes bøyelige plater som spennes rundt en sylinder. Offsettrykket er en videreføring av sinktrykket. Ved sinktrykk overføres trykket direkte fra trykkplaten til papiret, men ved offsettrykk overføres trykket først til en gummiduk som er festet rundt en sylinder, som igjen gir trykket til papiret. Dette gir større frihet i valg av papirsorter. Samtidig gir det trykktekniske fordeler, særlig nårtrykkbildet inneholder fine raster.

Lysekte

Den evne farger har til holde sin kulør.

Den evne papir har til å holde sin hvithet.

Magnetisk blekk/farge

Blekk/trykkfarge som inneholder små magnetkorn og som gir et trykk, som kan leses av både mennesker og av spesialutstyr.

Mailer

Reklametrykksak som innbefatter innlegg, omslag, svarkort etc., føyd sammen til en enhet.

Manilakartong

Brukes til merkelapper, omslag, kort m.v. Framstilles av tremasse cg cellulose.

Materie

Løse, ferdigtrykte ark, før de falses og bindes inn.

Metameri

Det forhold at to ulike farger oppfattes som like på grunn av ugunstig betraktningslys.

Mellomlegg

Innlegging av rene ark mellom de trykte, ofte nødvendig for finere trykkarbeider hvor det er fare for avsmitting.

Minuskler

Små bokstaver.

Mispasning

Betyr at trykkfargene på papiret ikke er i riktig posisjon i forhold til hverandre.

Moaré/Moiré

Utilsiktet «mønster» som kan oppstå på et flerfargerasterbilde når feil rastervinkel er benyttet, kan også oppstå ved reproduksjon av tidligere rastrerte bilder.

Ordlisten er utarbeidet av Institutt for Grafiske Medier – www.igm.no

Grafisk ordliste N – Q

Negativ

Fotografisk film med omvendt lysforhold i relasjon til det positive, endelige bildet. I det grafiske fag i dag særlig benyttet iforbindelse med offsetreproduksjon.

Nedrykking


Begynnelsesside hvor selve tekstlinjen begynner litt ned på siden.

Offset

Plantrykk eller litografisk trykkmetode hvor trykkbildet overføres via en sylinder bekledd med en spesiell gummiduk. Se litografi.

Offsetplater

Trykkformer for offset, hovedsakelig av aluminium. Trykking, som skjer fra en fuktet, plan trykkplate med fettholdige trykkfarger, er muliggjort ved det kjemiske motsetningsforholdet mellom fett og vann.

Ombrekking

Arbeidet med å plassere alle deler av et hefte, tidsskrift, bok e.l. etter plan og ønske, samt deretter å justere alle sider på nøyaktig lik høyde.

Oppløsning

Uttrykk for evnen til å gjengi fine detaljer.

Oppslag

De to motstående sidene i et hefte eller en bok.

Pagina

Side i en bok.

Paginere

Forsyne en side med sidetall.

PDF

Portable Document Format. Filformat for utveksling og visning av dokumenter. Filformatet er uavhengig av hvilken plattform og programvare som benyttes, derfor egner det seg godt som standard format for utveksling mellom ulike enheter, benyttes sammen med programvaren Acrobat.

Perforering

Hjelpemiddel som gjør det mulig å fjerne deler av et arket på en enkel måte. Består av små huller eller kutt som punktvis frigir den aktuelle del av arket.

Pixel

Bilde-element, den minste enhet ved digital bildebehandling. Pixel er et kvadrat. Angis med antall pixler per tomme. Jo høyere antall per tomme, jo bedre oppløsning.

Plott

Storformatsprinter. Brukes til plakater større enn A3. Vanlige plakatstørrelser er 50 x 70 cm og 70 x 100 cm.

PMS

Pantone Matching System. Et innenfor grafisk bransje akseptert referansesystem for angivelse av fargenyanser.

PNG

Portable Network Graphics. Et bildeformat uten kvalitetstap, som ble laget for å være en erstatning for GIF uten å kreve eller forutsette en patentlisens. PNG-formatet har likheter med GIF-formatet, men i motsetning til GIF er ikke PNG-formatet begrenset til 256 farger for hvert bilde. Hver piksel i et PNG-bilde kan i tillegg inneholde grader av gjennomsiktighet, altså en blanding av farge og gjennomsiktighet. Pikslene i et GIF-bilde kan bare enten være farget eller gjennomsiktig, altså ikke en blanding.

Postpapir

Bedre limt papir, 60-110 g/m2.

PostScript

Et sidebeskrivelsesspråk utviklet av Adobe. Er godt egnet til å beskrive bilder, illustrasjoner og tekst på en side. Har blitt en standard i grafisk bransje. Det er også et filformat og et programmeringsspråk.

PP-folie

Tynn transparent film som påføres trykkark etter fargetrykk. Finnes i både matt og blank utførelse. Gir bedre beskyttelse enn UV-lakk og ferniss. Kan påføres både bestrøket og ubestrøket papir.

PPI

Pixels Per Inch. Pikskler per tomme. Mål for oppløsning på digitale bilder og dataskjermer.

Preflight

Kontroll av PostScriptfil, før den skal «rippes» og skrives ut på film eller plate. Det brukes programvare som kan vise PostScriptfilen på skjerm, slik at man kan se at markeringer, fonter og bilder er riktige.

Pregetrykk

Høytrykkmetode – som preger trykkbilde i arket, gir en lys-/skyggevirkning.

Primaform

Den side av trykkformen på et ark hvor førstesiden står, i motsetning til sekundaformen

Prepress

Førtrykk

Prøvetrykk

Et forsøk på å simulere (etterlikne) det ferdige trykkresultatet som fremstilles i en trykkpresse. Det kan enten gjøres direkte fra digitale data, på en skriver, eller på grunnlag av reprofilmer som kopieres til et bæremateriale.

PSD

Er PhotoShops eget filformat. Kan brukes til trykk dersom oppløsningen er høy nok.

Punkter

Enhetsmål for typografi. 1 m. = 2660 punkter.

Punktgrafikk


Se Bitmap.

Ordlisten er utarbeidet av Institutt for Grafiske Medier – www.igm.no

Grafisk ordliste R – T

Raster

Linjemønster som deler opp et reprodusert bilde i punkter.

Registermerker

Også kalt passmerker. Påføres for å kontrollere pasningen eller registeret mellom de forskjellige fargene som påføres trykkarket.

Reproduksjon

Gjengivelse av en original, i en eller flere farger, naturtro eller bearbeidet. Ofte kalt repro.

Retusj

Utbedring eller korrigering av original, kopi, negativ eller plate. Utføres som tegnetusj eller fargetusj.

RGB

Red Green Blue. Fargemodell som brukes ved additiv fargeblanding.

Rilling

Pressing eller preging av blindeklisjéer i tykt papir eller kartong for å lette falsingen.

Rotasjonstrykk

Trykking på papir fra rull, i motsetning til arktrykk.

Ryggstifting

Metalltrådstifting gjennom ryggen (midten) på et hefte med 2–4 stifter.

Råformat

Papirformat slik det leveres fra fabrikk.

Satinert papir

Papir som er glatt på begge sider. Satineringen framkommer ved at papiret etterbehandles i en superkalandar.

Skanne/skanning

Avsøking ved hjelp av et elektronisk lysømfintlig søkerapparat (skanner) for registrering av farge og styrke bl.a. i trykk (valører, tone, kontrast). Ved hjelp av lysstråler og fotoceller foretar CCD-brikken innlesning av toneverdier.

Skanner

Enhet, som brukes til å omgjøre fotografier, tegninger eller trykt tekst til filer, som kan lagres på, og behandles i PC-en. En lysstråle kastes tilbake fra bildet og mengden lys, som reflekteres, måles og lagres som et tall iminnet til datamaskinen.

Sekundaform

Denne er i motsetning til primærformen, den side av trykkformen på et ark som begynner med side 2, eller det nest laveste sidepagina.

Skjønntrykk

Det første trykk på et rent ark uten trykk på den andre siden.

Skjønn/vieder

Innretning som gjør det mulig å trykke på 2 sider av trykkarket på en gjennomgang i trykkmaskinen.

Smussomslag

Papiromslag lagt løst rundt bindet på en innbundet bok.

Softproof

Elektronisk prøvetrykk, ved hjelp av spesiell programvare gjengis utseende av en trykkform på dataskjermen.

Spiralisering

Hefting ved hjelp av stålspiraler som tres gjennom perforerte hull i perm og materie.

Spotfarge

Ekstra farge som trykkes på visse deler av arket.

Stanseriss

En mal for utstansing (utskjæring) av en trykksak.

Stivbind

Bok med stive permer.

TIFF

Tagged Image FiIe Format. Standardformat for skanneravlesning av bilder, som blir akseptert av de fleste sideombrekningsprogrammer.

Typografi

Arbeidet med typer, eller ofte brukt om skrift og utforming av det estetiske ved trykksaker.

Ordlisten er utarbeidet av Institutt for Grafiske Medier – www.igm.no

Grafisk ordliste U – Å

Ubestrøket papir

Ubehandlet papir. Det inneholder trefiber, er lett og strukturert. Papiret er absorberende og har en mattere, mer porøs overflate. Svært mange bøker og tidsskrifter trykkes på ubestrøket papir.

Utfallende (bleed)


Det legges vanligvis til 3 mm ekstra på elementer (bilder, streker eller fargefelter) som ligger utenfor nettoformatet til trykksaken. Dette er for å unngå hvite «glis» når trykksakenbeskjæres. Til omslagsmapper brukes det 5 mm utfallende.

Utskyting

Plassering av satssider på pressfundamentet slik at sidene etter falsing kommer i riktig rekkefølge.

Utstansing

Maskinell gjennomkutting (-skjæring) med tilbøyde knivstykker i digeltrykkpresse, oftest for spesialformete papirsaker/kartong, særlig eskesjaktler.

UV-lakk

Lakkering av papir for å skape høy glans. Lakken herder ved hjelp av ultrafiolett bestråling.

Vektorgrafikk

Illustrasjoner som er bygget opp av punkter som bindes sammen av kurver. Disse kan være både åpne, og slutte. Man kan definere tykkelse og farge på kurvene, og lage fyllinger i slutte felter. Det går også å lage forløp. Fordelen med vektorgrafikk er at filstørrelsen blir veldig liten, og at illustrasjonene er oppløsningsuavhengige.

Versaler

Store bokstaver.Ordlisten er utarbeidet av Institutt for Grafiske Medier – www.igm.no